Når en nyhet sier at «Stortinget bestemmer», er det lett å lese setningen som et fullstendig svar. I samfunnsfaget er den ofte begynnelsen på et nytt spørsmål: Bestemmer Stortinget over loven, pengene eller hvem som får styre? De tre svarene henger sammen, men de er ikke det samme.
Denne notisen er skrevet for Samfunnskolls lesere av Andreas Eirik Andreassen, redaktør og redaksjonelt ansvarlig. Prøv å tegne tre små kart når du leser en sak om politisk makt. Du trenger ingen partifarger. Skriv heller navn på institusjonene og bruk piler som forklarer hva de kan gjøre.
Kart 1: Hvem lager regelen?
På det første arket skriver du «lovgivning». Stortinget vedtar lover. Regjeringen fremmer mange av forslagene og har ansvar for å gjennomføre politikken innenfor lovene. Domstolene avgjør rettslige tvister og kontrollerer om myndighetsutøvelsen holder seg innenfor rettslige grenser.
Dette kartet hjelper deg å skille en politisk uenighet fra et rettslig spørsmål. Et vedtak kan være upopulært uten å være ulovlig. En politiker kan ønske en endring uten å ha myndighet til å innføre den alene. Når noen sier at «regjeringen må ordne dette», spør derfor hvilken regel eller hvilket vedtak som faktisk må endres.
En nyttig start er Stortingets forklaring av maktfordeling. Du kan lese videre i Samfunnskolls guide til rettsstaten.
Kart 2: Hvem har tillit?
På det andre arket skriver du «parlamentarisme». Dette handler om forholdet mellom regjeringen og Stortinget. I Norge trenger ikke regjeringen et fast flertall bak seg i alle saker for å sitte. Den kan derimot ikke fortsette dersom Stortinget vedtar mistillit mot den.
Tegn derfor en pil fra Stortinget mot regjeringen og skriv «kan uttrykke mistillit». Tegn ikke en pil som automatisk gjør alle stortingspartier til medlemmer av regjeringen. Et parti kan støtte regjeringen i én sak og være uenig i den neste.
Her oppstår en vanlig misforståelse: Maktfordeling betyr ikke at regjeringen er uavhengig av Stortingets politiske tillit. Parlamentarismen er nettopp en forbindelse mellom institusjoner som også har forskjellige oppgaver. Samfunnskolls forklaring av parlamentarisme går nærmere inn på dette forholdet.
Kart 3: Hvem gir pengene?
På det tredje arket skriver du «budsjett». En lov kan si hva en offentlig oppgave skal være. Bevilgningene avgjør hvilke økonomiske rammer oppgaven får. Stortingets budsjettvedtak og regjeringens gjennomføring er derfor et eget spor i lesingen.
Tenk deg at en nyhet handler om et forslag til flere helsesykepleiere. Det er et tenkt eksempel, ikke en beskrivelse av en bestemt aktuell sak. Spør først om forslaget gjelder en lovregel, en bevilgning eller praktisk organisering. Flere av delene kan være nødvendige, men de må ikke blandes sammen til én knapp merket «bestemmer».
Bruk kartene på en overskrift
Velg en politisk nyhet og skriv én setning til hvert kart:
- Hvilken institusjon kan vedta den aktuelle regelen?
- Er saken også et spørsmål om regjeringens tillit i Stortinget?
- Krever tiltaket et budsjettvedtak eller penger fra en bestemt ramme?
Hvis du ikke finner et svar, skriv «uklart i teksten» i stedet for å gjette. Det viser hva du trenger å undersøke. Søk deretter etter selve forslaget eller vedtaket hos den ansvarlige institusjonen. En overskrift kan være riktig og likevel utelate det leddet du trenger for å forstå saken.
Kartene er en lesemetode, ingen erstatning for lovtekst eller vedtaksdokumenter. Poenget er å stille et presist spørsmål før du prøver å mene noe om svaret.
Samfunnskoll forklarer samfunnskunnskap for elever og andre nysgjerrige lesere. Les om redaktøren og arbeidsmåten. Rettelser til denne notisen: andreas@samfunnskoll.org.